2018/19

2018/19

Fra Freddys undervisning

Medier og ytringsfrihet

Hallo - Medier og kommunikasjon 2
Kapittel 8, s. 128-146
Ytringsfrihet
er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om.

  • Siden slutten av 1700-tallet er ytringsfriheten blitt ansett for å være en menneskerettighet, og den har et sterkt vern i både nasjonale og overnasjonale lovverk.
  • Ytringsfriheten omfatter friheten til å formidle ideer i ytring eller handling og til å velge å ytre seg eller la være.
  • Dette gjelder også friheten til å motta andres ytringer (informasjonsfrihet)
Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn
Sannhetsprinsippet
  • Den er nødvendig for menneskets søken etter sannhet – kun ved fri meningsutveksling kan vi komme nærmere sannheten. Gjennom samtale skaper vi et grunnlag for en felles sannhet uavhengig av den enkeltes interesser
Autonomiprinsippet
  • Den ligger som grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.
Demokratiprinsippet
  • Den er en forutsetning for demokrati – uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten.
Ytringsfriheten er rettslig beskyttet
  • Grunnlovens paragraf 100
  • Den europeiske menneskerettskonvensjonen m.fl.
Grunnlovens § 100.
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Offentlighet
referer til møteplassene i samfunnet som er felles og tilgjengelig for alle. Idealet er at alle samfunnsgrupper og individer skal ha mulighet til å ytre seg i offentligheten. Når ulike meninger kommer til utrykk og diskuteres, kan man diskutere seg fram til de løsningene som er best for fellesskapet

"Reføydalisering" av offentligheten - en strukturell forandring av offentligheten (Habermas)
  • Reelle diskusjoner, der deltakerne er innstilt på å oppgi sitt opprinnelige synspunkt hvis de møter gode nok argumenter, foregår ikke lenger i den medie-dominerte offentligheten.
  • Slike diskusjoner, der standpunkter og politiske linjer utformes, foregår nå stort sett i lukkede fora.
  • Offentligheten er et rom der oppfatninger og politiske tiltak ikke blir utviklet, bare proklamert og propagert for
  • I medienes offentlighet arrangeres all debatt som scenisk underholdning, det vil si som boksekamper mellom på forhånd fastlagte standpunkter.
  • Publikum har tilsvarende gått fra å være «resonnerende» til å bli «konsumerende».
Journalistikkens rolle i samfunnet

  • Journalistikk er prosessen der nyheter og opplysninger innhentes, bearbeides og formidles til et publikum gjennom ulike medier som aviser, magasiner, radio, fjernsyn eller internett.
  • Journalistikk er informasjon om noe som faktisk finnes eller har hendt.
  • Journalistikken har et samfunnsoppdrag formulert gjennom Vær Varsom-plakaten.
  • Journalistikkens samfunnsrolle blir ofte definert som å informere borgerne, gi kunnskap og informasjon om folks rettigheter
    • å avdekke ulovligheter og beskytte folk fra korrupsjon gjennom den såkalte vaktbikkje-funksjonen
    • å tjene som en toveis kanal mellom de folkevalgte og folket
    • og å være identitetsskapende ved å tilby et bredt spekter av mulige roller folk kan innta
  • journalistikken skal belyse en sak fra flere sider,
  • den skal gjerne være undersøkende og benytte en bredde av kilder,
  • og kildene skal primært være åpne slik at folk selv kan besiktige dem.
  • Alle kilders etterrettelighet, kompetanse og motiver skal kritisk vurderes.
  • Fakta skal sjekkes. Blir noen angrepet, skal vedkommende samtidig eller snarest mulig få svare på kritikken eller beskyldningene.
Medieforskere definerer samfunnsoppdraget i tre elementer:
Informasjonsfunksjonen:
  • Mediene skal spre viktig informasjon.
Vaktbikkjefunksjonen:
  • Mediene skal være en fjerde statsmakt som overvåker mektige institusjoner, organisasjoner og enkeltmennesker.
Arenafunksjonen:
  • Mediene skal sikre plass for og aktivt medvirke til debatt om viktige samfunnsspørsmål
Kildevern
  • I noen sammenhenger er informasjon fra personer som ikke ønsker å bli navngitt, den eneste måten å få fram viktig informasjon på.
    • Det er rett og slett for farlig å stå fram offentlig med det man vet.
    • I slike tilfeller sier Vær Varsom-plakaten at en journalist skal beskytte kildene sine.
  • En kilde har krav på vern mot andre som kan tenke seg å skade kilden på en eller annen måte.
    • Det betyr at den informasjonen en kilde gir til deg som journalist, i hovedsak ikke skal utleveres til andre.
    • Journalisten har i tillegg et spesielt ansvar overfor kilder som kanskje ikke er klar over virkningen av det de sier.
Personvern
Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.
Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat sfære som du selv kontrollerer, hvor du kan handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre mennesker.
  • Personvern er ikke bare en viktig menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv.
  • Personvern er også viktig for å sikre felles goder i et demokratisk samfunn.
    • Uten retten til å ha et privatliv vil det ikke være mulig for det enkelte menneske å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre.
  • Et dårlig ivaretatt personvern vil sette demokratiet i fare ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling og politisk aktivitet
    • Den enkelte kan frykte at opplysninger om personlige forhold kan bli trukket frem og gjort til allmenn oppmerksomhet.
    • Man kan også sette begrensninger på seg selv fordi man frykter at myndighetene registrerer og lagrer opplysninger om ens kommunikasjon med andre, ens ferdsel, interesser eller uttrykk for holdninger.
Eksempel
Leger, ansatte i barnevernet og lærere har for eksempel ikke lov til å ytre seg fritt om mennesker de møter i arbeidet sitt.

Derfor havner for eksempel ansatte i barnevernet i et dilemma:
  • I mediene forteller folk om sine erfaringer, men som ansatt i barnevernet kan de ikke svare på tiltale og fortelle sin side av saken. Da kan de nemlig bryte reglene for personvern.


§ 185. Hatefulle ytringer (Straffeloven)
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
Sensur
  • Å stanse en ytring før den fremsettes – er som hovedregel ikke tillatt…
    • med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
  • Reaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter de er fremsatt.
  • I praksis har oppfatninger om hva som er riktig å si vel så stor betydning for den faktiske ytringsfrihet, som rettslige
  • Antagelig holdes langt flere ytringer tilbake i frykt for latterliggjøring, marginalisering eller utfrysing, enn for straff.

Selvsensur
Individer og organisasjoners selvpålagte restriksjoner på egne ytringer

Taushetsspiralen
et begrep som beskriver hvordan synspunkter underkommuniseres i frykt for å bli sosialt isolert fordi synspunkter avvikes fra det flertallet mener
Journalister særlig utsatt

  • Hvis du jobber som journalist, er du helt avhengig av at det er tillatt å ytre seg, og du er avhengig av at kildene dine tør å gi deg opplysninger.
  • Men i mange land er ytringsfriheten begrenset, og det er rett og slett livsfarlig å jobbe som journalist.
  • I en krigssone, et konfliktområde eller under et undertrykkende regime er det ikke fritt fram å fortelle om hva som skjer.
  • Mange journalister jobber med livet som innsats.
  • I den senere tid har vi sett at myndighetene i enkelte europeiske land ønsker å begrense retten til frie ytringer.
    • I et land som Tyrkia fengsles jorunalister som kritiserer myndighetene, og sosiale medier som distribuerer kritiske ytringer, stenges ned.
    • Det har medført at mange medier har pålagt seg selv en form for selvsensur.
    • Tyrkiske myndigheter har også bedt tysk påtalemyndighet etterforske en tysk komiker for å ha fornærmet den tyrkiske presidenten.
  • Mange opplever at ytringsfriheten er under sterkt press i Europa i dag.
    • Flere av terroraksjonene i europeiske storbyer de siste årene er rettet mot det frie ord.
  • Men også myndighetene strammer grepet.


Dødstrusler mot kritisk satire
  • I 2005 publiserte den danske avisen Jyllandsposten en karikaturtegning av profeten Muhammed.
  • Dette gjorde redaksjonen etter at det ble kjent at mange tegnere unngikk å tegne profeten av frykt for represalier fra ytterliggående muslimer. Jyllandsposten trykket karikaturene, det samme gjorde den norske avisen Dagen.
  • Tegningen skapte sterke reaksjoner over hele verden, og den danske tegneren Kurt Westergaard ble truet på livet og utsatt for drapsforsøk.
  • Ti år etter ble tolv mennesker drept under angrepet på det franske satirebladet Charlie Hebdo
    • Et blad som er kjent for å gjøre narr av de fleste aktører i samfunnet.
Trykkoker-teorien
Hva er den beste strategien for å motvirke hatefulle ytringer?

Skal vi gi rom for ekstreme holdninger?
i håp om å motvirke at de sprer seg, og i verste fall leder til vold

Trykkoker-teorien er gjerne et premiss for ytringsfrihetsdebatten
men burde ha status som .en hypotese

Konsekvens av hatefulle ytringer kan være:
  • At enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentligheten
  • At diskriminering normaliseres
  • At ytringer i verste fall motiverer til og legitimerer straffbare handlinger og vold

Etter 9/11, da antimuslimske holdninger florerte (også blant sentrale autoriteter),
økte hatvolden og hatkriminaliteten umiddelbart.
No-platforming
betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke inviteres til offentlige opptredner på grun av deres standpunkt
Hva er ditt standpunkt?


Kilde:

*
Konfiskering av journalistisk materiale
Tidlig i juni 2015 dukket tre sivilkledde politimenn opp på døren hos filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsen for å ransake hjemmet hans. Rolfsen arbeidet med en dokumentar om islamisten Ubaydullah Hussain som er tilknyttet Profetens Ummah, og om Norges evner til å takle situasjonen. Politiet var ute etter bevismateriale i forbindelse med etterforskningen av en atten år gammel nordmann som var siktet for å ha tilsluttet seg en islamistisk terrororganisasjon. Derfor var informasjonen Rolfsen hadde samlet, interessant.

Selv om Rolfsen ikke var medlem av noen journalistorganisasjon, var presseforbundet ved generalsekretær Kjersti Løken Stavrum raskt ute og reagerte på razziaen til PST. Saken havnet i domstolene og gikk hele veien fra Tingretten via Lagmannsretten til Høyesterett. Mens Rolfsen tapte i Tingretten og Lagmannsretten, avgjorde Høyesterett at det var PST som brøt loven da de konfiskerte videomaterialet fra Rolfsen.

Til pressen sa Kjersti Løken Stavrum at dommen viste demokratiets styrke i fryktens og terrorens tid, og dommen ble prisbelønt av prestisjeuniversitetet Colombia i New York, som deler ut Colombia Global Freedom of Expression Prizes.



Published by 2018/19 on